|
Opprinnelse
Faggruppen på rovdyr, FagRo, ble offisielt stiftet som uavhengig organisasjon 28. oktober 2003, og er registrert som en frittstående "forening/lag/innretning" i Brønnøysundregisteret.
Visjoner
Vår hovedmålsetning er å bidra med informasjon som er bygget på forskning, kunnskap og erfaringer innen biologi, økologi, husdyrnæring, forvaltning og lokalmiljøer, og foreslå løsninger på rovdyrproblemene som kan godtas av alle parter. Det innebærer en sunn og bestemt forvaltning av rovdyrene, med skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak der det er nødvendig. Vi opererer derfor på en politisk nøytral linje mellom rovdyrforkjempere og rovdyrmotstandere. FagRo støtter Stortingets og befolkningens flertall som ønsker bærekraftige bestander av rovdyr. Med 'bærekraftige' menes sunne bestander, som har fullt potensiale for videre vekst, uten skadelige innavlsdepresjoner. Bestandene skal kunne høstes av for å begrense utbredelse og antall når det ansees som nødvendig.
Medlemmer og kompetanse
FagRo er en faggruppe bestående av biologer og fagfolk. Nesten alle har utdannelse på hovedfags-/masternivå i biologi, og noen er doktorgradsstudenter eller yrkesaktive. FagRo er ikke en vanlig interesseorganisasjon, men en faggruppe, og består derfor kun av en gruppe mennesker som alle er aktive på møter, i vedtak, undersøkelser, litteratursøk, utforming av politikk og uttalelser. Nye medlemmer opptas ved vedtak.
Aktivitet
FagRo er aktive når det gjelder å skrive høringssvar på stortingsmeldinger og forskrifter, som utarbeides av enhver tids sittende regjering. Vi mottar og besvarer høringer fra en rekke store og små instanser, og vi kontakter dem for å stille spørsmål, eller for å kritisere vedtak, dersom vi mener det har blitt gjort feil i forvaltningen vedrørende rovdyr. Det være seg Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for Naturforvaltning (DN), fylkesmenn/lokal forvaltning, de åtte regionale rovviltnemndene, Forskningsrådet, NINA, forskningsinstitusjoner, forskere m.fl. Vi deltar i rovdyrdebatten i media, og bidrar med informasjon om rovdyrenes økologi og adferd, og bl.a. hvilken rolle de spiller i naturen og i forhold til menneskene og samfunnet.
For eksempel leverte vi innspill til den siste rovviltmeldingen, Stortingsmelding nr. 15 (2003-2004), tidligere "rovviltmelding.no". Innlegget ble innlevert på vegne av nystiftede FagRo, og gikk spesifikt på differensiert forvaltning av de store rovdyrene. Det kan leses her eller her.
Utfordringer
De store rovdyrene blir av mange sett på som et trussel ovenfor husdyrnæringen, jakthunder og ovenfor mennesker, mens andre ser verdien av rovdyr i form av naturopplevelser, villmarksturisme, og at de utgjør en del av naturens egen måte å forvalte seg selv på. Rovdyrene spiller en viktig rolle som indikatorarter. Det vil si at dersom man har etablerte bærekraftige bestander av rovdyr ved en lokalitet, indikerer det at økosystemet, fra sopp og gress til trær og andre dyr, er sunt og ikke skadet av menneskelig aktivitet. FagRo ser på det som sin oppgave å forsøke å øke kunnskapsnivået i befolkningen og forståelsen mellom partene.
Omfang
Vi fokuserer også på de mindre rovdyrene vi har i Norge, som f.eks. mår og røyskatt. Det er viktig å opprettholde bærekraftige og tette nok bestander også av disse, for at de ikke skal kollapse under innavl, miljøendringer og menneskeskapte byrder. FagRo ser også på problemene med "nye", innførte arter som mink (rømte oppdrettsdyr, innført fra Amerika), mårhund (rømt fra mårhundfarmer i bl.a. Finland, innført fra Øst-Asia til Europa) og vaskebjørn (rømte "kjæledyr" smuglet til landet, innført fra N. og Mellom-Amerika), og vi vil forhindre at disse etablerer seg.
|
